GRID-Arendal : Miljøstatus Norge - Sur nedbør

Bruk av kalk for å motvirke forsuring.

Kalking i 1000 tonn. Kalkulert ut fra kostnader på kalk med en fast pris på NOK 1000 pr tonn i hele perioden. Kilde: Direktoratet for naturforvaltning.

Kalking av vann og vassdrag er den viktigste metoden for å motvirke forsuring. Tiltaket gir ingen permanent virkning, men må i første rekke betraktes som en slags førstehjelp. Kalking bør settes igang før forsuringen har kommet for langt, for restaureringen av et sterkt forsuret vassdrag kan ta tid, hvis det i hele tatt lar seg gjøre. Dersom kalkingen ikke er satt igang tidsnok vil restaureringen ta lengre tid, fordi de opprinnelige artene av planter og dyr må vandre inn på nytt og gjenopprette den økologiske balansen. Kalkingen gjøres i dag på to hovedmåter. Båt, helikopter eller fly sprer finfordelt kalsiumkarbonat direkte i vannet. Virkningen av denne metoden varer i ca. ett år. Den andre metoden er at man oppretter kalkdoseringsanlegg i bekker eller elver. Slike doseringsanlegg regulerer kalktilsettingen etter vannføring eller surhetsgrad.Det er tilsetningen av karbonat som gir syrenøytraliserende effekt. Karbonat reagerer med karbondioksid og danner bikarbonat. Bikarbonat virker som en buffer og nøytraliserer dermed syre. I 1994 ble det foretatt kalkingsprosjekter i mer enn 1 600 lokaliteter, til en kostnad av ca. 58 mill. kr. Det ble bevilget ca. 93 mill. kr. til slike tiltak i 1995. Gjennom de pågående kalkingsprosjektene avsyres nedbøren i vel 4 500 km² i Sør-Norge.
Kilde: SFT ( Forurensninger i Norge 1995) og MD (Miljøvernpolitisk redgjørelse 1995).

Politiske mål

Norge

Konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning (LRTAP) danner rammen for avtaler om reduksjoner av spesifikke forurensninger mellom 36 europeiske land (inkl. EU), USA og Canada. Norges internasjonale forpliktelse om å stabilisere utslippet av NOx på 1987 nivå er nådd. Det nasjonale målet er nå:
• Reduksjon av SO2-utslipp til 76% av 1980-nivået før år 2000
• Stabilisering av NOx-utslipp på 1987-nivå i 1994
• Reduksjon av NOx-utslipp til 70% av 1986-nivået før 1998

  Internasjonalt

  Konvensjon om langtransportert, grenseoverskridende luftforurensning. . (ECE-konvensjonen)
  Geneve 13.11.1979
  Formål: Verne mennesket og dets miljø mot luftforurensning, begrense og gradvis redusere og hindre luftforurensning.
  Ratifisert av Norge 13.2.1981
  

  Protokoll til 1979 ECE-konvensjonen om svovel-utslipp
  Helsinki 8.7. 1985
  Formål: Redusere nasjonale utslipp av svovel med minst 30% innen 1993.
  Ratifisert av Norge 4.11.1986

  Protokoll til 1979 ECE-konvensjonen om nitrogen-utslipp
  Sofia 1.11.1988
  Formål: Kontrollere og redusere utslipp av nitrøse gasser til 1987-nivå innen desember 1994.
  Ratifisert av Norge 11.10.1989

  ECE-konvensjon om konsekvensutredninger ved tiltak mot grenseoverskridende miljøvirkninger
  Espoo, Finland, 25.2.1991.
  Formål: Fremme en miljømessig sunn og bærekraftig økonomisk utvikling ved konsekvensutredninger for miljøet, da særlig forebyggende tiltak for å hindre skader av grenseoverskridende forurensning.
  Undertegnet av Norge 25.2.1991.

  Svovelprotokollen
  Oslo, Norge 14 juni 1994
  Avtalen tar utgangspunkt i naturens tålegrense og søker å oppnå målet om miljøforbedring til lavest mulige kostnader.
  Det betyr at de enkelte landene får ulike krav om reduserte svovelutslipp alt etter hvor skadelige utslippene deres er for forsuringsfølsomme områder i Europa og utfra hvor dyrt det er for dem å redusere utslippene. 25 land har undertegnet protokollen, blant dem Storbritannia og Polen.