Bakgrunn
SoE Norge ble første gang presentert i Rio
I 1992 presenterte GRID-Arendal den første PC-baserte Miljøstatus for Norge, som også var den første av sitt slag i verden. Rapporten var basert på
bruken av miljøindikatorer. Resultatet ble lagt fram på verdenskonferansen om Miljø og Utvikling i Rio de Janeiro i 1992 (UNCED).
I 1994 offentliggjorde OECD et kjernesett med miljøindikatorer:
“Environmental Indicators OECD Core Set”.(OECD, 1994)
De nordiske miljøindikatorene, utarbeidet for Nordisk Ministerråd ved Nordisk miljøovervåkings- og datagruppe, bygger i stor grad på OECD-rapporten.
Både OECD-indikatorene og de nordiske miljøindikatorene oppfyller de krav UNEP stiller til miljøindikatorer.
Miljøindikatorene i denne rapporten har de nordiske miljøindikatorene som utgangspunkt.
Miljøstatus Norge 1997
UNEP/GRID-Arendal er ansvarlig for denne rapporten. Arbeidet er utført i samarbeid med Statens kartverk - Miljøenheten (SKMe). Viktigste leverandør og kvalitetskontrollør av statistikk er Statistisk sentralbyrå (SSB). Andre samarbeidspartnere er Statens forurensningstilsyn (SFT), Direktoratet for Naturforvaltning
(DN), Miljøverndepartementet, FNs miljøprogram (UNEP) og Havforskningsinstitutttet i Bergen.
Ansvarlige:
Prosjektleder
Åke Bjørke
Tekster:
Åke Bjørke
Georg Parmann
Teknisk:
Inge Knudsen
Lorant Czaran
Per T. Terjesen (Statens kartverk - Miljøenheten)
Grafikk:
Petter Sevaldsen
Philippe Rekacewics
Kart:
Torstein Olsen (Statens kartverk - Miljøenheten)
Per T. Terjesen (Statens kartverk - Miljøenheten)
Rådgivere:
Frode Brunvoll (Statistisk sentralbyrå)
Olav Hesjedal (Høgskolen i Telemark)
Henning Høie (Statistisk sentralbyrå)
Øystein Nesje (Miljøverndepartementet)
Sylvi Ofstad (Miljøverndepartementet)
Peter Johan Schei (Direktoratet for naturforvaltning)
Svein Tveitdal (GRID-Arendal)
Copyright:
Tekster og bilder kan kopieres på betingelse av at kilde oppgis.
For kopiering og publisering/mangfoldiggjøring av GRID-Arendals materiale på Internett eller på annen måte; ta kontakt med GRID-Arendal for separat avtale.
Miljøindikatorer
En miljøindikator skal si noe om tilstanden eller utviklingen av viktige sider ved miljøet, hva som er årsak til disse endringene og hvordan samfunnet svarer på
dem.
Påvirknings-(press), tilstands - og respons-indikatorer
Miljøstatus Norge på data er hovedsaklig bygd opp over en årsaks-virkningskjede:
Påvirkning (press) - tilstand - respons.
Påvirkning: Menneskelig aktivitet påvirker miljøet på ulike måter gjennom f.eks. utslipp av SO2 og NOx.
Tilstand: Miljøtilstanden endres pga. påvirkningen. Eks.: Surhet i vann og fiskedød. .
Respons: Samfunnet prøver å svare på endringene ved å begrense eller reparere skadene. Eks.: Kalking av sure vann.
Miljøindikatorene bør styre handling
En miljøindikator skal kunne si noe om utviklingen ved viktige sider i miljøet, og noe om hva som eventuelt bør gjøres for å hindre eller reparere skader. For å
være effektive, i den forstand at indikatoren styrer handling, må miljøindikatoren vanligvis ta sikte på en spesiell målgruppe i et område eller et land.
Miljøindikatorer er brukt til:
- å vurdere miljøforhold og tendenser på en nasjonal, regional og global skala
- å sammenligne land og regioner
- å forutsi og projisere tendenser
- å skaffe til veie “tidlig varsel”-informasjon
Isolert vurdering vanskelig
Informasjon om miljøet kan være vanskelig å vurdere isolert. Når man vil ha svar på spørsmål som: “Hvor ille er det?” “ Er det mulig å forbedre innsatsen?”
osv, er det viktig å kunne sammenlikne situasjonen og utviklingen i ulike land. Referansepunkter trengs. Derfor bør et miljøindikatorsett for Norge være det
samme eller ligge nært opptil tilsvarende indikatorsett i andre land.
Tidsserier
Det er viktig å kunne presentere lengre tidsserier med målinger.
Slike serier kan gi “tidlig varsel-evne” om kommende forandringer i miljøet. Imidlertid kan de
fleste prosesser som ligger til grunn for miljøforringelse ha lange tidsforskyvinger. Disse tidsforskyvningene gjør at skadene ofte ikke synes før lenge etter at
den negative påvirkningen begynte. Tidsforskyvningen kan variere fra uker til atskillige tiår. Disse forsinkede symptomene på skader kan skyldes gradvis
buffernedbryting, lang nedbrytingstid av kjemikalier, gradvis oppbygging av kjemikalier i næringskjedene inntil en terskelgrense overskrides, langsom transport
i jord og grunnvann m.m. Alt kan se ut til å fungere normalt, inntil buffersonen plutselig er slitt ned. I valg og i vurdering av indikatorer er det om å gjøre å ta
hensyn til dette.
Kriterier for valg av indikatorer
En miljøindikator bør: :
- gi et representativt bilde av miljøforhold, påvirkning på miljøet og samfunnets reaksjon
- være enkel å forstå og kunne vise tendenser over tid
- være følsom for endringer i miljøet og være relatert til menneskelige aktiviteter
- være et utgangspunkt for internasjonale sammenligninger
- ha en målsetting eller en terskel som man kan sammenligne mot, slik at brukere er i stand til å bedømme betydningen
Videre bør en miljøindikator være:
- teoretisk velfundert, både teknisk og vitenskapsmessig
- basert på internasjonale standarder og internasjonal enighet om validitet
- lett tilgjengelig til en rimelig nytte/kostnad-forhold
- godt dokumentert og av kjent kvalitet
- regelmessig oppdatert
(Fra OECD 1993)
Miljøindikatorer
Miljøstatus Norge vil bli oppdatert med jevne mellomrom med ny informasjon og nye indikatorer.
Miljøstatus Norge er bygget opp på følgende måte:
Første siden er en meny som viser til elleve ulike problemområder eller tema. Velges et slikt tema, kommer det opp en oversikt over kapittelet/temaområdet.
Ikonene til venstre er vesentlige symboler som brukes til navigering i de følgende sidene. Først kommer en kort artikkel om trend eller utviklingen den siste tiden. Informasjonen er deretter delt opp i tre områder, og følger indikatorinndelingen press- eller påvirknings-indikatorer, tilstands- og responsindikatorer.
Unnderliggende tilleggsinformasjon kan fås gjennom de blå hypertekstene under informasjonsikonet.
Hovedmålgrupper for Miljøstatus Norge er beslutningstakere, skoleverket,og allmennheten generelt, nasjonalt og internasjonalt. UNEP og brukere av UNEPs informasjon regnes også som en vesentlig målgruppe.
Det legges vekt på at:
- informasjonen skal ha tilknytning til det folk er opptatt av, og kunne besvare vanlige spørsmål som politikere, studenter, skoleelever,og allmennhet stiller om miljø.
- informasjonen framstilles på en publikumsvennlig måte, og er i utgangspunktet tilpasset skolelever i siste året på ungdomsskolen og oppover.